• Molekult – et Netd@ys Europe-prosjekt
  
• Nordisk og europeisk samarbeid
  
• Læringssenteret
  
• Erfaringer
  
• Undervisningsopplegg
  

Undervisningsopplegg

• Molekult i kjemiundervisningen
  
• Molekult på tvers av fagene

Molekult i kjemiundervisningen - 10. trinn

Tema: karbonkjemi

Dette undervisningsopplegget er en beskrivelse av hvordan man kan jobbe med temaet karbonkjemi i natur- og miljøfag i 10. klasse med bruk av Molekult som en del av undervisningen.

Nedenfor er en oversikt over de læreplanmålene som undervisningsopplegget dekker (uthevet tekst viser læreplanmål som det jobbes med i Molekult).

Det følgende undervisningsopplegget er et forslag der man veksler mellom teori, elevforsøk og spilling av Molekult. Dette for å vise at Molekult har en direkte relevans til lærestoffet og at det kan brukes med utgangspunkt i forskjellige emner. Hvis det er problemer med tilgang til datamaskiner er det en mulighet å sette av to eller tre økter med Molekult innimellom perioder med teori, det er opp til dere!

I tabellen under er det oppgitt hvor man kan finne lærestoffet ut i fra de to mest brukte læreverkene i natur- og miljøfag på ungdomstrinnet i dag. Tidsanslaget er omtrentlig og må tilpasses etter ulike forhold -dobbelttimer/enkelttimer, tilgang på data, tilgang på naturfagrom, elevenes forkunnskaper osv.)

LYKKE TIL!

Samfundet skole bruker Molekult på tvers av fagene

Innledning/bakgrunnen for opplegget

Kort tid etter at spillet Molekult - et nettbasert flerbrukerspill i kjemi - ble lansert høsten 1999 tok elever og lærere ved Samfundets skole i Egersund i bruk spillet. En av grunnene til det var at vi gjennom et godt samarbeid med PIL eller Prosessindustriens landsforening hadde hørt at spillet skulle komme. Vi var spente og hadde store forhåpninger til Molekult, og når dette kom virket elevene motiverte. De ønsket å spille mer.

Da vi tok spillet i bruk, var det i første rekke elever på ungdomstrinnet som brukte det på skolen. Flere elever som hadde Internett hjemme ga også uttrykk for at de ønsket å spille på fritida. Molekult ble da lagt inn på flere datamaskiner hjemme hos elevene, og det ble spilt mye utenom skoletid. I løpet av vårhalvåret arrangerte elever i 9. klasse en turnering hvor alle elevene på ungdomstrinnet deltok. Flere elever på yngre klassetrinn viste også interesse. I løpet av kort tid behersket disse det rent «spilltekniske». Dette har hatt stor betydning når spillet har vært innført i andre klasser.

Opplegget

Det tverrfaglige opplegget som nå vil ble presentert ble gjennomført i 8. klasse våren 2001. I natur- og miljøfag ble det trukket inn emner i kjemi som også hører hjemme på 9. og 10. klassetrinn.

Opplegget begynte med et grunnkurs hvor elevene fikk kunnskap om spillet og deler av kjemien som blir behandlet her. Flere av elevene i klassen hadde kunnskap om spillet fra før. Etter en kort felles gjennomgang av Molekult, begynte elevene å spille mot hverandre. Det tok ikke lang tid før alle behersket det rent «spilltekniske». Men alle merket fort at de ikke kunne nok om kjemien i spillet og var derfor motiverte for å lære mer.

I grunnkurset var det hele tiden en veksling mellom at elevene spilte Molekult, forsøk som belyste kjemien i spillet og teoretisk gjennomgang av fagstoffet i selve spillet. Det ble arbeidet spesielt med karbonets kjemi og kjemien til enkle gasser. Disse emnene ble også behandlet i samfunnsfag og matematikk.

I samfunnsfag ble det arbeidet med betydningen av olje og gass for «oljefylket Rogaland» og for Norge. Miljøaspektet i forbindelse med oljeleting, produksjon og forbruk av olje og gass ble behandlet spesielt.

I matematikk ble formler til aktuelle molekyler benyttet for å bygge opp forståelse for bruk av bokstaver og parenteser i realfag. Ved bruk av regneark ble systemet/oppbygningen til alkanrekka belyst. Denne ble også framstilt grafisk ved bruk av regneark.

Til grunnkurset ble det brukt følgende timer:

Idémyldring

Etter grunnkurset hadde klassen idémyldring. På grunnlag av denne ble det utarbeidet oppgaver som elevene kunne velge mellom. Klassen hadde også fått innbydelse til NKUL konferansen i Trondheim våren 2001. Her skulle de presentere opplegget med Molekult. Dette var nok også med på å styre elevenes valg av prosjektoppgaver. Følgende oppgaver ble utført:

1. PowerPoint-presentasjon av selve prosjektet i samarbeid med andre prosjektgrupper
2. Film om opplegget i samarbeid med andre prosjektgrupper
3. Utføre elevforsøk med stoffer som inngår i Molekult
4. Lage modeller av atomer og molekyler i ulike materialer
5. Presentasjon av spillet Molekult ved bruk av veggavis og modeller
6. Lage sang og musikk om Molekult og fremføre dette på video
7. Gjennomføre en spørreundersøkelse om Molekult og fremføre resultatene.

Arbeidet med prosjektoppgavene

Elevene arbeidet omkring 15 timer med prosjektoppgavene. Noen av elevarbeidene ble fremført/utstilt på NKUL konferansen i Trondheim 3.-5. mai 2001. Deler av opplegget ble også fremført under en tilstelning ved Samfundets skole våren 2001.

Til prosjektoppgavene ble det brukt følgende timer:

Mål for tema/prosjekt

• gi motivasjon og kunnskap om naturfagenes betydning i det praktiske liv
• gjøre atomer og molekyler til et spennende og forståelig tema i undervisningen
• bruke IKT og andre teorifag i dette arbeidet
• presentere arbeidet med emnet ved bruk av video, data, forming og musikk
• lære elevene å samarbeide i klassen og med elever utenfor klasserommet

Natur- og miljøfag med hovedmoment fra L-97

Følgende momenter fra L97 har vært spesielt sentrale i dette opplegget:

• at elevane utviklar kunnskap om ulike stoff og om eigenskapane og bruksmåtane deira, slik at dei kan sjå samanhengar og gjere miljøvennlege val i den kjemiske kvardagen. Dei skal utvikle kunnskap om og innsikt i teknologi, i ulike fysiske fenomen og i det fysiske verdsbiletet, slik at dei kan bruke det i dagleglivet og i samfunnslivet

STOFF, EIGENSKAPAR OG BRUK

Elevane skal ha kunnskap om stoff og reaksjonane deira slik at dei kan sjå samanhengar og gjere miljøvennlege val i den kjemiske kvardagen vår. Dei skal kunne planleggje, gjennomføre og vurdere enkle forsøk. Elevane skal kunne bruke informasjonsteknologi som eit hjelpemiddel.

8. KLASSE

STOFF, EIGENSKAPAR OG BRUK

I opplæringa skal elevane

• bli kjende med vanlege tryggleiksrutinar i rom der dei arbeider med naturfag
• gjennom forsøk lære om sentrale eigenskapar hjå oksygen, hydrogen, karbondioksid og butan og propan
• bli kjende med situasjonar i dagleglivet som kan innebere risiko for å bli forgifta av karbonmonoksid, for at brennbare gassar tek fyr, for fortrenging av og mangel på oksygen

9. KLASSE

STOFF, EIGENSKAPAR OG BRUK

• bli kjende med omgrepa atom, molekyl, ion, grunnstoff, kjemisk sambinding og mekanisk blanding, og døme på atommodellar som har vore presenterte opp gjennom tidene
• erfare gjennom forsøk korleis nokre grunnstoff reagerer med kvarandre og dannar sambindingar med nye eigenskapar
• lære om namnsetjing av enkle kjemiske sambindingar og beskrive enkle kjemiske reaksjonar med ord

10. KLASSE

STOFF, EIGENSKAPAR OG BRUK

• arbeide med ein enkel modell av krinsløpet til karbon, bli kjende med korleis olje, kol og gass blir danna, og bruk av ulike hydrokarbon i industri og daglegliv
• bli kjende med oljeforureining og metodar som blir brukte ved uhell med oljeutslepp i vatn

Matematikk med hovedmoment fra L-97

Følgende momenter fra L97 har vært spesielt sentrale i dette opplegget:

Tall og algebra
Elevene skal kunne tolke og bruke bokstaver som symboler for ukjente og variable størrelser.

Behandling av data
De skal kunne skaffe fram, tolke, vurdere og presentere informasjoner og data. De skal kunne nytte databaser, regneark og andre programmer.

Grafer og funksjoner
Elevene skal kunne tolke, lage og bruke grafer og tabeller og få kjennskap til bruk av funksjoner gitt ved formler. De skal kunne bruke sine kunnskaper om grafer og funksjoner til å undersøke og beskrive situasjoner og sammenhenger og til å arbeide med praktiske og matematiske problemer. Elevene skal ha kunnskap om bruken av datamaskin i arbeid med grafer og funksjoner.

8. klasse

Matematikk i dagliglivet

I opplæringen skal elevene

• bli kjent med hovedprinsippene for regneark og få erfaringer med bruk av regneark på datamaskin

Tall og algebra

• arbeide med å bygge opp forståelse for bruk av bokstaver og parenteser i enkle regneuttrykk og formler, også med utgangspunkt i størrelser fra andre fagområder eller dagligliv